Sitter nå på en statoil-stasjon i Alta og har betalt vilt mye for noen skarve internettminutter.

18. juli – Captain’s log

Vi sto opp på lillehammer til strålende sol og mange varmegrader. Arild fyrte opp stormkjøkkenet, mens Håkon pakket sammen dynen og puten sin.

Det kan samtidig nevnes at Arild har gått til innkjøp av luftmadrass og pute, dette skjedde i Mo i Rana. Ryktene gikk på at det var ryggen hans som hadde sagt i fra om at nok var nok.

Fra Lillehammer kastet vi oss ut på E6, med kursen mot Steinkjær. Veiene var fine, men det var utvilsomt en hel del nordmenn og andre turister med bobiler og campingvogner som hadde tenkt seg samme vei. Vi var i Steinkjær rundt 18.00 til dagens første kaffekopp, merkelig nok kjente vi ingen abstinenser tidligere på dagen. Etter to nullåtte brus og en stor nr. nitten, en rømme og to kopper kaffe tok vi farvel til den meget hyggelige servitøren og satte kursen mot Mosjøen.

Vi kan samtidig nevne at den ene sjokoladen vi fikk av Cecilie på Ålgård, faktisk ennå ligger i bilen, riktignok i en annen konsistens, men den er med.

Da vi nærmet oss Idol-Sandras krybbe, så vi oss nødt til å ringe servitøren for å rekke en kopp med kaffe der. Hyggelig som hun var, bød ikke det på noen problemer. 22.31 sto vi parkert i Mosjøen. Etter en drøs, utveksling av erfaringer og en hilsen fra Hilde satte vi kursen mot Sandnessjøen for å finne teltplass. Vi hadde løpende kontakt med Arilds bror Ole Morten som forklarte hvor nærliggende campingplasser var. Vi fant oss en teltplass med de sju søstre som naboer. Et fantastisk fjellandskap som kan ta pusten fra de fleste. Etter 80 mil på veien var det godt å legge seg nedpå litt.

Vi våknet til stiv kuling og kraftig regn, pakket sammen teltet i en fei og reiste mot Sandnessjøen sentrum. Da morgenkaffen var i boks, handlet vi litt og reiste videre mot Mo i Rana. Skiltingen til Mo i Rana fra Sandnessjøen er helt ute i det blå, vi havnet på ferjekai som hadde for få avganger til å ha kapasitet til stor trafikk. Men så var vi alene på kaien også. Med litt rådføring med 177 snudde vi og fant en annen ferje.

I Mo i Rana virket det som om alle var leie seg for et eller annet som hadde skjedd, for det var langt mellom smilene her. Men kaffe fikk vi tak i, vi kjøpte også med en boks med Dollykrydder til nudleneJ Vi kjørte videre på vår ferd mot Alta og North Cape. Vi har tenkt å kjøre til restauranten i Alta først, snu på Nordkapp og besøke de gjenværende på vei sørover til finværet. Vi prøvde å få oss overnatting i en hytte i området Narvik/Bjerkvik, men det var lettere sagt enn gjort. For å hindre problemer med ”the man at the helm” tar få av overnattingsplassene kort. Så vi raste på videre, tok ut penger i Bjerkvik og svingte til venstre i rundkjøringen mot Alta. Etter noen mil fant vi en koselig campingplass, med en hytte ledig. Hell i uhell kalles vel det. Vi sov helt fantastisk godt etter en lang og strabasiøs ferd.

Etter 50 mil til på veien, kom vi endelig til Alta. Til stor lettelse, veiene ville jo ingen ende ta. Kaffen var meget god. Vi hadde også en stor pizza, type Alta-spesial. Absolutt å anbefale for andre som har tenkt seg en tur til Finnmarks perle. Nå går turen videre til Nordkapp for å snu, ryktene går på at det finnes en rundkjøring der som er meget bra å snu i. Tur-retur Alta – Nordkapp er estimert til 48 mil. Hadde tenkt å opplyse om hvor langt vi har kjørt til nå, men vi har jo en konkurranse gående, som det fremdeles er mulig å bli med på. Vinneren får noen store valgfrie Dolly-pizzaer. Se linken til høyre på hovedsiden.

Captain’s out.!

Arild og Håkon

Tips oss hvis dette innlegget er upassende